Oddvar Brå meldte forfall...

Postet av Driv Idrettslag den 10. Mar 2016

Da Oddvar Brå plutselig og helt uventet, meldte forfall til lysløype-rennet på Drivplassen, startet rabalderet...

Rennet i lysløypa 7. februar 1980 var nemlig eliteløperne siste gjennomkjøring og testrenn, før de satte seg på Amerika-flyet til vinter-OL i Lake Placid.

Det var bare fem dager igjen til Norges-vennen, Walter Mondale, ville erklære OL for åpnet og ilden tent. Både løpere og ledere var i helspenn.

Så godt som samtlige OL-løpere var klar til start denne torsdagskvelden – Ove Aunli, Lars-Erik Eriksen, Per Knut Aaland, Anders Bakken, Kjell Jacob Solli, Tore Gullen og ikke minst Oddvar Brå.

Også dameklassen var stinn av OL-løpere; Anette Bøe, Brit Pettersen, Marit Myrmæl, Berit Aunli, Hege Peikli og Hilde Riis.

Oddvar Brå skapte rabalder og spekulasjoner i verdenspressen da han plutselig meldte forfall til lysløyperennet på Driv-plassen i 1980.

Vinterlekene i Lake Placid var på forhånd utpekt som Oddvar Brå's OL. Året før hadd'n Oddvar vunnet både 15 kilometeren og 30 kilometeren under prøve-OL, og han hadde slått knockout på de sterkeste utfordrerne, Thomas Wassberg og Nikolaj Zimjatov...

Nå var Oddvar best i verden, ifølge radio-fantomet Bjørge Lillelien, og det var i neste uke Oddvar skulle rette opp etter OL-fadesen i Innsbruck fire år tidligere.

Alt lå til rette for at OL i Lake Placid skulle bli Oddvars store mesterskap – helt inntil lysløype-rennet på Driv-plassen.


FAKSIMILE: Oddvar Brå var uimotståelig skrev avisene rett før skirennet på Drivplassen.

Bare minutter før start kommer speaker Bjørge Lillelien med sjokk-nyheten om at Oddvar Brå likevel ikke startet – Oddvar hadde blitt syk!!!

Da våknet ski-pressen for alvor og spisset blyantene – at selveste Oddvar Brå hadde blitt syk bare timer før avreisen til OL, slo ned som en bombe og var en "viktig" nyhet langt utover landets grenser.

Verdenspressen

Både svenske, finske, tyske og kanskje også russiske presse, var på tråden til landslagets trenere, ledere og til en viss grad Drivs arrangørstab. Telefonlinjene gikk varme, den kvelden, er det blitt hevdet.

Jeg er noe usikker på om Oddvar i det hele tatt kom til bygda. Derimot er det kjent at Hølondas store sønn dro rett til Aker sykehus for å bli undersøkt av skilandslagets faste lege, Kjell Eystein Røkke. Oddvar fryktet at han hadde fått bihulebetennelse. OL sto virkelig i fare.

Undersøkelsen viste at det ikke var fullt så ille – Oddvar var bare blitt forkjølet, og nye, store oppslag i avisene.

De norske sølvvinnerne under OL i Lake Placid. Fra venstre Lars-Erik Eriksen, Per Knut Aaland, Oddvar Brå og Ove Aunli. Samtlige gikk testrennet på Driv-plassen, bortsett fra Oddvar, som fikk all oppmerksomheten.....

Forkjølelsen førte til at Oddvar utsatte avreisen til Lake Placid, og som kanskje noen husker gikk det ikke all verden for Oddvar i USA, bortsett fra stafettsølvet sammen med Ove Aunli, Lars-Erik Eriksen og Per Knut Aaland.

Som planlagt

Lysløyperennet på Drivplassen ble imidlertid gjennomført uten Oddvar Brå.

Ove Aunli vant, sekundet for Lars-Erik Eriksen.

OL-vrakede Vigdis Rønning vant dameklassen foran Hege Peikli. Men det var Oddvar og Driv som fikk oppmerksomheten.

Magne Johansen

Her finner du resten av de flotte Drivhistoriene fra Magne: http://www.driv-il.no/blog/1100138397/driv-idretts...




Hysteriet på Drivplassen

Postet av Driv Idrettslag den 23. Feb 2016

Politiet måtte gripe inn og roe ned hysteriske tilskuere utenfor klubbhuset på Drivplassen, da Gjermund Eggen, Harald Grønningen og andre VM-helter skulle gå skirenn i lysløypa.

Vi har vel aldri opplevd maken til tilstander som utenfor døra til klubbhuset på Drivplassen, i minuttene før starten på lysløyperennet i 1967, som markerte Drivs 30 års jubileum. Det var nesten slik vi har sett fra mottagelsen The Beatles og Elvis Presley fikk da de herjet på det meste.

Folk presset seg på så til de grader at de populære skiløperne ble beordret til å holde seg i ro innendørs. Det kunne rett og slett være farlig å gå ut, og mest utsatt var trippel-verdensmester Gjermund Eggen, som forøvrig samtlige 2000 tilskuerne var på fornavn med denne kvelden.

Trengselen førte til at starten måtte utsettes og det hjalp lite at speaker Helge Westby kom med den ene oppfordringen etter den andre om ro og orden. Flere hundre trengte seg på for og kunne ta på de store idolene når de gikk til start. Vaktene ble tilkalt i hui og hast, men både ordensvakter og parkeringsvakter måtte ha hjelp fra politiet for å roe folk ned og for å lage en kort passasje fra klubbhuset og ned til startområdet, som var litt utpå fotballbanen.

Uten oppvarming
Først flere minutter etter planen kunne Gjermund Eggen, Jo Eggen, Johs. Harviken og Harald Grønningen, spenne på seg skiene og gli frem til startstreken. Forsinkelsene førte til at det ikke ble tid til noe form for oppvarming, noe som vel ville vært helt utenkelig selv for mosjonister i dag?

Svenske avisoppslag
Også den svenske storheten Assar Rønnlund var påmeldt og til stede, men Assar måtte i siste liten melde forfall fordi han hadde ødelagt den ene tåa under en treningstur i løypene samme formiddag. Tåskaden førte for øvrig til store avisoverskrifter hjemme i Sverige – ville skaden bli langvarig?

Noen av skoleungdommene som tok seg fri (skulka???) for å se verdensstjernene trene før rennet på Drivplassen 9. januar 1967. Foran fra venstre: Mona Sandaker, Evy Anita Rustad, Jo Eggen og Vivian Skaug.
Bak fra venstre: Vigdis Myhre, Inger Skovdahl, Astrid Goldenheim, Gjermund Eggen, Åge Bjerkland, Harald Grønningen, Petter Østvåg, Åge Rustad, Oddmund Rustad og Assar Rønnlund.

Utsettelsen av starten for eliteløperne, førte også til kluss og problemer for de stakkars Driv-folkene som hadde ansvaret for tidtagningen – de første og mer ukjente løperne var allerede forlengst i gang da idolene omsider kom seg til start og kunne legge av gårde. Jeg tipper at den gode, gamle Ormestadklokka (fra OL i 1952) var ekstra god å ha den kvelden, i tillegg til regneferdighetene til Ivar Myrer, Jon Ungersness, Hroar Kjelgård og alle de andre i sekretariatet. Dette var forresten karer med en unik erfaring til nettopp den jobben. Ikke minst lot mange seg imponere av Ivar Myrers evne til å hoderegne sluttider – for han var det nok å se på klokka når løperne startet og ved målgang, og vips var sluttiden på papiret.

Grønningen vant
Harald Grønningen vant rennet og skapte samtidig store avisoverskrifter landet rundt. Ikke på grunn av seieren, men fordi han for første gang antydet overfor NTBs utsendte at han kanskje ville legge opp etter OL i Grenoble året etter. At selveste Grønningen kanskje skulle legge opp som skiløper, var en riksnyhet av dimensjoner på den tiden.

Gavebord
Premiene i lysløyperennet besto av gaver som ulike firmaer og enkeltpersoner hadde gitt, og husker jeg ikke helt feil valgte Harald Grønningen seg en komfyr.

Eggen-brødrene Jo og Gjermund delte andreplassen i rennet og det ble mye styr om hvem av dem som skulle få velge først fra gavebordet. Folk flest mente at det mest naturlig var at verdensmester og eldstebror Gjermund skulle få førstevalget.

Loddtrekning måtte til. Jo vant og valgte en stor globus med lys inni. Gjermund tok et gryteskap.

Utkledd som svensk
Hysteriet rundt løperne ble ikke mindre etter løpet og premieutdelingen. Flere hundre samlet seg på nytt utenfor klubbhuset mens løperne dusjet og skiftet, og da de skulle ut måtte politiet på nytt gripe inn for å lose løperne inn i ventende biler.

De aller fleste ventet på Gjermund, men Gjermund lurte mange. Han fikk nemlig låne den svenske landslagsdrakten til Assar Rønnlund og kom seg nesten ubemerket inn i en av bilene. Til stooor skuffelse for mange.

Hele dagen
Øvre Smaalenene var lokalavisen i Enebakk på den tiden, og ifølge avisens brede dekning startet hysteriet faktisk mange timer før skirennet begynte.

Skiheltene kom til bygda samme formiddag som skirennet og var ikke mer kresne av seg enn at de bodde privat. Johs. Harviken og Eggen-brødrene bodde hjemme hos primus motor Åge Rustad i Rådyrveien, mens Assar Rønnlund og Harald Grønningen overnattet hjemme hos Åge Bjerkland i Tiurveien – Drivs egen landslagsløper på den tiden.

Rykteflom
Ryktene om når storhetene skulle komme og hvor de skulle bo hadde svirret i bygda i flere dager før de ankom og fra tidlig morgen ankomstdagen samlet folk seg utenfor hjemmene til Rustad og Bjerkland i Våglia. Ifølge lokalavisen ropte folkemengden taktfast "Når kommer'n Gjermund" lenge før de så snurten av heltene sine.

Et annet rykte, som viste seg å stemme, var at løperne skulle gå noen runder i lysløypa ved middagstider samme dag som rennet. Husker jeg ikke helt feil fikk elevene ved Ytre Enebakk skole fri minst halve skoledagen for å gå opp til Drivplassen for å se løperne trene. De som vet eller husker enda bedre enn meg, får bare korrigere. Kanskje det bare var sånn at noen av oss skulka de siste skoletimene... for dette var stort og måtte oppleves!

MAGNE JOHANSEN


Her finner du resten av historiene fra Magne: http://www.driv-il.no/blog/1100138397/driv-idretts...





Hoppbakken på Mjær stadion

Postet av Driv Idrettslag den 17. Feb 2016

Ser du godt etter på det gamle bildet vil du kjenne igjen Bråten-stua, der du i dag får kjøpt brus og vaffel på Mjær stadion. Ser du ekstra godt etter vil du også se et av Drivs aller første idrettsanlegg.

Den store gården i forkant på bildet er Bjerke Bruk, og midt på bildet fra 1954, ligger småbruket Bråten, eller Bråtan som folk gjerne sa, og som i dag er blitt forvandlet til Mjær stadion.

Midt på bildet ligger småbruket Bråten som ble forvandlet til Mjær stadion for 34 år siden. Midt på bildet fra 1954 ser du ett av Drivs første idrettsanlegg, nemlig Bråtabakken hvor Driv blant annet arrangerte illegale hopprenn ved fullmåne under siste verdenskrig.

Du kjenner kanskje igjen Bråtadammen? Nedenfor småbruket og til venstre på bildet, ser du husmannsplassen Buttelbakken, som i sin tid ble revet for å gi plass til Mjær ungdomsskole. Mjærhallen ble bygget litt nærmere storveien, som man gjerne sa her i bygda før i tiden. Storveien!

Men hva i all verden er det merkelige tårnet midt i skogen, omtrent midt på bildet?

Jo, det er stillaset, eller rettere sagt ovarennet på Bråtabakken, som i sin tid var en av Drivs aller første idrettslag.

Unnarennet i hoppbakken lå i skråningen, litt til høyre for den store reklameveggen på Mjær stadion, når du står utenfor kiosken på tribunesiden og ser over fotballbanen.

Som du kanskje ser av bildet var det to avsatser i tilløpet, og på den god dag fikk man fin høyde over det bratte unnarennet. På godt føre hoppet de beste 17, 18 meter. Selve sletta var der fotballbanen er i dag.

Jeg har dessverre ikke funnet noe dokumentasjon på verken bakkerekorden eller hvem som hadde rekorden i Bråtabakken.

Jeg har heller ikke greid å grave frem når bakken ble bygget. Likevel er jeg rimelig sikker på at hoppbakken ble anlagt før siste verdenskrig. Folk jeg har snakket med kan huske at Driv blant annet arrangerte illegale hopprenn i måneskinnet under krigen, og at man praktiserte egne regler - det var bare hopplengden som talte. Den som hoppet lengst vant - stildømmingen måtte man droppe fordi det kunne være vrient å se hopperen godt nok i svevet selv når månen sto høyt på himmelen.

I årene etter krigen var det en rekke hoppbakker i Ytre Enebakk - Fossbakken, Ungersnessbakken, Gubbelia, Kirkebakken og Vestbybakken, var bare noen av dem. Senere kom også Østbybakkene. Planene for Østbybakken ble første gang lagt frem og vedtatt i 1945.

Jeg er også rimelig sikker på at Driv-lederne hadde planer for en videre utbygging av hoppbakken. Allerede 2. oktober 1948 søkte de Enebakk Elverk om å anlegge flomlys i Bråtabakken. Så vidt jeg har sett av protokollene fikk Driv aldri svar på henvendelsen.

Bråtabakken som lå i skråningen opp fra dagens Mjær stadion, var blant lagets aller første idrettsanlegg. Bakken ble anlagt før krigen og den siste hopperen satt utfor rundt 1970. Da var imidlertid ovarennet rennet og erstattet med et naturlig tilløp.

19. mars 1950 var det ekstra folksomt på jordet bak den lille låven på småbruket - akkurat der fotballbanen ligger i dag. Denne søndagen arrangerte Driv kretsmesterskapet i hopp i Bråtabakken. Kretsmesterskapet i hopp var den gang blant de største idrettsarrangementene med mange titalls deltakere og godt med publikum.

Etter det som er blitt sagt, ble ovarennet i Bråtabakken fjernet på slutten av 1950-årene, eller kanskje på begynnelsen av 1960-tallet. Etter den tid ble det anlagt et naturlig tilløp som på dager med dårlig glid kunne starte nesten på toppen av der Østmarkkollen ligger i dag. Jeg tipper at den siste hopperen satte utfor nærmere 1970. Da hadde Østbybakkene for lengst overtatt som hoppanlegget i Driv.

PS: Når vi først er på disse kanter kan jeg kort nevne at Mjær stadion ble åpnet av daværende Driv-formann Thor Røkeness 18. september 1982, tre år etter at byggearbeidene startet. Bråtenstua, slik vi kjenner den i dag, ble åpnet i 1990.

MAGNE JOHANSEN

Her finner du de andre artiklene med historie fra Magne: http://www.driv-il.no/blog/1100138397/driv-idretts...



Driv-damer "solgt" på auksjon

Postet av Driv Idrettslag den 11. Jan 2016

Her er historien om den gang Driv-damene ble auksjonert bort og mannfolka kunne "sikre" seg naboens kone eller kompisens kjæreste for resten av kvelden.

Historien er akkurat så sprø som den høres ut – og den er garantert sann! Det er bare å spørre dem som har levd en god stund, og som håpefullt stilte med fettsleik og pensko for å svinge seg på Folkets Hus på midten av 1950-tallet.

Det var under Drivs såkalte "pakkefester", festglade Driv-damer, gifte som ugifte, ble auksjonert bort for kvelden, mer eller mindre mot sin egen vilje.

For mannfolka var det bare å gi bud og punge ut, og vips kunne kompisens kone eller kjæreste "være hans" for resten av kvelden – eller rettere sagt; han ble kvinnens "kavaler" den kvelden, som man sa den gangen.

Troskyldig
Driv skal neimen ikke beskyldes for å ha vært beskjedne da de skaffet penger i klubbkassa i årene etter verdenskrigen – de såkalte "pakkefestene" på Folkets Hus var kanskje blant de villeste påfunnene. I noen kretser var festene svært populære, andre synes det kunne bli for mye av det gode.

Uansett hvor troskyldig «pakkefestene» var, kunne de også være en spore til dårlig stemning – både ektefolk mellom og blant festdeltagere når det nærmet seg soloppgang, for å si det på den måten.

Denne tegningen har selvsagt ikke noe med pakkefestene til Driv å gjøre, men bare en enkel illustrasjon på hvordan stemningen kunne være...

Sjalusi
Det er i hvert fall ingen stor hemmelighet at auksjonsfestene skapte spell og røre. Jeg har ikke den fulle oversikten, men kildene forteller at «pakkefestene» ble "tatt av programmet" etter bare noen måneder – ganske enkelt fordi festene utløste amper stemning i flere hjem i denne delen av bygda...

I dag?
Det er selvfølgelig fristende å slenge ut spørsmålet om slike fester kunne ha blitt arrangert i dag, og ville auksjonen bare skapt gode vibb’er ut i de små timer når dansegulvet begynner å gynge? I likestillingens tegn ville man i hvert fall måttet hatt «auksjon» på både kvinner og menn, eller? Si hva du mener i kommentarfeltet!

Skulle det friste å gjenta opplegget fra 50-årene – her i hvert fall er «oppskriften» til Driv:

De såkalte "pakkefestene" var fullt offentlige fester for voksne på lørdagskveldene, der pakker med hemmelig innhold ble auksjonert bort i løpet av kvelden.

Det var festens damer som hadde med seg hver sin hemmelige pakke, eller gevinst, om man vil. Pakkene ble levert i smug og før selve festen startet. Poenget var at ingen skulle få vite hvem som ga pakkene eller hva de inneholdt.

Bare mannfolka
Under selve festen ble pakkene auksjonert bort med jevne mellomrom. Som regel ble tre, fire pakker auksjonert bort hver gang dansemusikerne tok seg en pause.

Det meste lønnsomme (for Driv) var nemlig å vente lengst mulig med auksjonen – det ble mer penger i klubbkassa etter hvert som mannfolkene skjenket seg til mot for å komme med gode bud.

Det var bare mannfolka som hadde lov til å gi bud på pakkene, og hver gang auksjonarien klubbet for solgt, måtte mannen, som hadde fått tilslaget, pakke opp gevinsten mens alle sto rundt ham og fulgte med.

Det var ikke først og fremst innholdet i pakken som skapte spenning og pirret nysgjerrigheten blant festdeltagerne. I pakken lå det nemlig også en liten, beskjeden papirlapp. På lappen sto navnet på damen som hadde gitt gevinsten.

Regelen var at vedkommende som fikk tilslaget fikk være kvinnens kavaler resten av kvelden – uansett hva ektefeller og kjærester måtte mene.

Magne Johansen

Her finner du de andre Driv- historiene fra Magne: http://www.driv-il.no/blog/1100138397/driv-idretts...




Kongen ville bo i Ytre

Postet av Driv Idrettslag den 29. Des 2015



Kongen kommer var svaret fra Slottet da Driv søkte om å få arrangere NM på ski 1975. Slottet gjorde det også klinkende klart at majesteten og hans familie ville bo i Ytre under hele mesterskapet

Da Driv søkte om å få arrangere NM på ski for 40 år siden, forlangte Kong Olav at han og resten av kongefamilien skulle bo i Ytre Enebakk under hele mesterskapet. Å pendle mellom Slottet og Ytre var helt uaktuelt for den skiglade gamle-kongen.

- Helt greit for oss, svarte Driv, og gjorde en avtale med Butenschøn på Bjerke, som sikret kongefamilien kost og losji dersom Driv vant den intense dragkampen om å få arrangere ski-mesterskapet i 1975.

Arbeidet med å få NM på ski hit til bygda startet tre år tidligere, i 1972.

Som naturlig var utløste ideen diskusjoner. Mange mente og synset, men bare noen ytterst få var skeptiske. Skeptikerne mente ski-mesterskapet ville sluke alle andre klubb-aktiviteter, og at det ville ta helt piffen fra medlemmene de nærmeste årene. I tillegg var det et økonomisk sjansespill og noen vriene kabaler som måtte løses.

Det var derimot ingen som tvilte på at Driv ikke ville greie å arrangere sin del skimesterskapet. Var det noe Driv virkelig kunne den gangen, så var det å arrangere. Det gikk jo nesten ikke en uke uten at klubben arrangerte ett eller annet "mesterskap" på kretsnivå (et kretsrenn i langrenn var den gang et nesten like omfattende arrangement med mange løpere i ulike klasser, som en NM-øvelse). Det kunne være alt fra terrengløp og orienteringsløp, til langrenn og hopp i Østbybakken eller i Bråtabakken, som lå i lia der Mjær stadion ligger i dag.

Samarbeid
For å samle bredest mulig støtte til NM-søknaden, begynte man å lete etter en samarbeidspartner. Driv ønsket å gå sammen med en annen klubb, både av økonomiske og praktiske grunner. Driv hadde jo ikke egnede hoppbakker, og i tillegg var det hele forbundet med en økonomisk risiko. 10 000 kroner i direkte støtte fra NRK for fjernsynsoverføringene var mye, men langt fra nok.

Rælingen skiklubb sa seg etter hvert interessert og Driv innledet et nært samarbeide med skiklubben bortenfor Flateby.

Planen var at NM skulle avvikles her i bygda fra lørdag, til søndagen helgen etter. Driv skulle arrangere 3x10 kilometer stafett for herrer, 3x5 kilometer stafett for damer, samt 30 kilometer for herrer. Deretter skulle Rælingen overta mesterskapet, med blant annet hopp i Marikollen.

Åge Rustad

Åge Rustad var lederen av NM-komiteen og pådriveren for å få ski-NM til Ytre Enebakk i 1975. Foto: Ingen Key Thoren.

Åge Rustad ledet NM-komiteen i Driv. Han og komiteen fikk, som nevnt, en garanti på 10.000 kroner fra NRK. I tillegg regnet de med at de ville holde om 4000 tilskuere kom for å se Oddvar Brå, Magne Myrmo og Ivar Formo, kjempe om titler og kongepokal.

Det har i ettertid ikke latt seg gjøre å finne andre økonomiske beregninger for mesterskapet. Jeg har i hvert fall ikke funnet noen. Det var nok heller slik at de ville starte arbeidet med den økonomiske biten først etter at de fikk tildelt ski-mesterskapet. De hadde sjøltillit og mye is i magen den gangen….dette skulle de få til, åkke som!

Barneskolen
Barneskolen i Ytre Enebakk var utpekt som selve hjertet for ski-NM i 1975. Skolen var så godt som ny på den tiden, og med egnede rom og plass til det meste. Barneskolen skulle være base for løperne med nye dusjer og garderober. Også NM-kontoret skulle være på skolen, i tillegg til at all matservering skulle foregår der.

Hytteby
Innkvartering av løpere og ledere fra hele landet var en liten utfordring. Det ble satset på Nosa Feriehjem, som hadde 40 oppvarmede hytter med to til fire senger i hver.

"I hyttebyen, som ligger 3 kilometer øst for startstedet, er det også muligheter for servering av varm mat, og det finnes bad, badstue og felles oppholdsrom", står det i søknaden.

I tillegg til feriehjemmet, fikk NM-komiteen disponere 30 sengeplasser i det daværende Bjerkely ungdomssenter i Kirkebakken.

Kongen kommer
Det var en selvfølge at skientusiasten HMK kong Olav ville være til stede under mesterskapet. Skiforbundet ga klare signaler om at både kongen og store deler av kongefamilien ville komme. Slottet ga i tillegg klar beskjed om at kongen og hans følge ville oppholde seg i bygda under hele mesterskapet. Det var ikke aktuelt for majesteten å reise hjem, selv om Slottet bare ligger en liten times biltur unna. Kong Olav ville rett og slett ikke pendle mellom Oslo og Ytre Enebakk, han ville være i bygda hele tiden mens mesterskapet pågikk.

Planen var at kongefamilien skulle bo hjemme hos Butenschøn på Bjerke, under hele NM-uken. For dem som ikke er så kjent her i bygda, er Bjerke bruk den store gården der Ski Bygg har sitt utsalg i dag.

Start og mål

Det var på jordet på den andre siden av veien for barneskolen (der skurtreskeren er i gang på bildet) Driv pekte ut som start og målområdet for ski-NM i 1975. Selve barneskolen skulle være base for løperne med nye dusjer og garderober. Også NM-kontoret skulle være på skolen, i tillegg til at all matservering skulle foregår der. Dette bildet er tatt før den nye barneskolen sto ferdig i 1967.

Start- og målområdet for tremila var planlagt på jordet på andre siden av hovedveien for barneskolen, til høyre for veien opp mot Mari kirke. Jeg sier jordet fordi NM-planene ble lagt frem før de to husene, som ligger der i dag, ble satt opp.

Løypa krysset veien opp mot kirken, gikk over jordene (golfbanen) og inn i skogen, i retning Bråtan og Mjerskaugkollen. Løypa var 10 kilometer og skulle dermed gås tre ganger. Høydeforskjellen var 164 meter og den lengste sammenhengende stigningen 105 meter. Til sammen hadde den 10 kilometer lange sløyfa 285 høydemeter, i følge søknaden.

Stafett-start ved mølla
Starten på stafettene skulle foregå på jordet på andre siden av Tangenelva for mølla, eller midt på golfbanen mellom Vestby gård og Mari kirke, om man vil.

Målområdet for stafetten var ved barneskolen, som for tremila.

Tøff løyper
Det var en grundig søknad som ble sendt til Norges Skiforbund (NSF), og det var ikke en beskjeden gjeng som undertegnet papirene - de kunne for eksempel garantere at hele løypenettet ville være ferdig preparert lenge før snøen kom! De kunne tillate seg det - dette var jo den gang det var snø om vinteren…

Avslått
Optimismen var stor og signalene gode da søknaden ble sendt i 1973. Men bare noen uker senere ga skiforbundet beskjed om at mesterskapet skulle arrangeres i Sør-Trøndelag.

Nederlaget ble ekstra forsmedelig for de ivrige Driv-medlemmene, da det til slutt viste seg at Sørlandsklubben Oddersjaa (Kristiansand) ble tildelt mesterskapet og at sørlendingene senere måtte melde pass på grunn av snømangel!!

Ski-NM i 1975 ble i stedet flyttet til Evje i Aust-Agder.

Magne Johansen




Levert av IdrettenOnline