– Når jeg ble slått av Heidi, gjør det ikke noe, sier Martine. Tremenningene, Heidis mor og Martines far er søskenbarn, lærte å gå på ski sammen. May Bente Weng. Heidis mor, var dagmamma for blant annet Heidi og Martine, og May Bente la naturlig nok opp til mye fysisk aktivitet. Hun er glad i å bruke kroppen.

Tremenningene fulgte hverandre oppover i årene og har trent mye sammen både de to sammen og på treningene i IL Driv, men nå blir det ikke lenger så mye trening i fellesskap. Vinneren bor fortsatt i Enebakk. Sølvjenta studerer på Lillehammer.

– Det var nesten som å være en treningstur i gamle dager når Heidi og jeg var sammen på slutten av konkurransen, sier Martine. – Og da vi vokste opp, var det både litt kos og litt konkurranse på treningene. Så kom resultatene.

På blomsterseremonien omfavnet de hverandre. Sølvvinneren smilte. Gullvinneren var tydelig rørt. Endelig var hun best individuelt. Heidi var ikke fornøyd etter det første løpet på VM da hun fikk bronse, og på sprinten klarte hun ikke hevde seg blant de fremste. På forhånd var det ventet atskillig mer av henne. Martine var også litt revansjesugen. Hun ble nummer fire på det første løpet under VM og sin første VM-start noensinne.

De to sisteårsjuniorene fra Ytre Enebakk var begge offensive på fellesstarten. Allerede på den første av de fire rundene var de helt i tet.

– Min taktikk var å ligge litt bak i feltet så lenge som mulig. På den klassiske delen synes jeg nesten det gikk litt sakte, men jeg ville ikke sprekke som jeg gjorde i fjor, sier Heidi.

To russerinner hadde en liten luke på den første av de to fristilrundene avslutningsvis, men så kom de to jentene fra Enebakk. Da de stakk ut på den fjerde og siste runden, pratet de også sammen. De ble enige om at det var bare å kjøre på. Litt ut på runden da den verste stigningen var unnagjort, så Martine på Heidi og lurte på om hun kunne dra, men Heidi var så sliten og sa til Martine at hun bare fikk gå på.

– Jeg hadde nok håpet at jeg skulle få en liten luke, men regnet ikke med det, og jeg visste at Heidi er bedre enn meg i en spurt. Samtidig håpet jeg at det kunne være litt vanskelig å komme forbi inne på stadion, sier Martine.

Men inne på stadion var det ingen tvil om hvem som var best. Heidi hadde det lille ekstra og jublet i mål.

Klippet fra Langrenn.com. Skrevet av Erik Borg. 30.1.2011